Test: Mazda CX-60 - Bil og Motorbloggen - biltester og nyheter (2024)

Mazda har luktet på premium-segmentet lenge. Med den store SUVen CX-60 gås det kraftigere verks enn noen gang. Vi finner ut om de lykkes.

Tekst og foto: David K Andersen

Mazda er rare, for ordens skyld ment positivt. Dette er nemlig en av de minste «store» bilprodusentene i verden, og merket står med unntak av enkelte samarbeid på modell-nivå, alene.

Én ting er de kule modellene som MX-5, og nyvinninger på teknologi som høykompresjons bensinmotorer og nå rotasjonsmotorens (Wankel) gjenoppstandelse som rekkeviddeforlenger i MX-30.

Men hvordan i alle dager klarer de å lage folkebiler som Mazda 3 eller CX-30, som rett og slett er bedre enn omtrent alle andre på så mange ting?

For få, om noen, har bedre veiegenskaper og mer kjøreglede. Og interiørene på bilene er glimrende. Ikke bare med bedre materialvalg og kvalitetsfølelse enn konkurrentene, men med absolutt alle detaljer påtenkt – helt ned til forseggjorte vindusvisker-spaker med lys og tilfredsstillende klikk.

Du er nødt til å være enig: Det er rart. Men det er selvsagt bra, alle liker dette.

Og enda rarere, eller bedre om du vil, ble det med introduksjonen av testbilen, den store SUVen CX-60.

Her er det nemlig rekordmange nye løsninger under skallet, og ikke minst et svært påkostet interiør.

Storbil-oppsett

Fordi Mazda sikter mot premium, er CX-60 basert på en helt ny plattform, utviklet for større biler. Og hva har større premiumbiler? Jo: Bakhjulsdrift.

Nå har selvsagt testbilen trekk på alle fire, men basen er altså fokusert bakover, motoren er langsmontert og det hele. Det gir balanse i bilen som gjør det mulig å tilføre kjørefølelse ala større biler fra de tre tyske.

CX-60 kommer utrolig nok også med rekkeseksere (både bensin og diesel), men dessverre ikke til Norge. Avgiftene gjør at den ladbare utgaven, er den vi får.

Men selv om hangen etter å kjøre doningen med 6 sylindre er stor, trenger ikke testbilens drivlinje å være noen nedtur.

Grunnlaget er en 2,5-liters firesylindret sugemotor som yter 191 hestekrefter. Bak den sitter en elmotor på 175 hester, som gir systemeffekt på 327 med tilhørende dreiemoment på 500 Nm. 0-100 km/t avklares på 5,8 sekunder.

Etter det igjen, kommer automatkassen. På nytt en utrolig ting: Mens så godt som alle bilprodusenter i verden med unntak av Mercedes benytter automatkasser fra ZF eller Aisin, har Mazda like gjerne utviklet sin egen.

Selvsagt ikke konvensjonell, Mazda vil jo som alltid mer – at det skal bli bedre. Så her snakker vi 8 trinn og flerplateclutch fremfor momentomvandler. Mindre sluring skal gi opp mot 22 prosent lavere energitap.

Batterikapasiteten er på 17,8 kWt, så du skal ha opp til 63 km rekkevidde (jeg kom ofte rundt 40-50 på vinterføre og i snøvær – det er ok).

Familiedrøm?

CX-60 måler 4,75 på lengden, og plasserer seg dermed på størrelse med biler som Volvo XC60 og BMW X3. Vi snakker 15 cm lenger enn kjente familiebiler som Volkswagen ID.4/5 og Toyota RAV4.

Den langsmonterte drivlinjen stjeler nok litt plass, men heldigvis er det nok å ta av til å gjøre baksetet både romslig og komfortabelt. Voksne kan utmerket godt reise på langtur her.

Bagasjen på sin side tar solide 570 liter, som burde holde fint for de aller fleste. Med baksetet nedlagt er det snakk om hele 1 726 liter.

Og så har du 2 500 kg tilhengervekt. Det er et viktig punkt – med bilens størrelse og layout, ligger dette utmerket til rette for å trekke større tilhengere. Som du sjelden kan med en ladbar hybrid.

Uslåelig interiør

Skal vi snakke om hvordan dette oppleves, er det vanskelig å starte bedre enn med interiøret.

Inntrykket blir selvsagt enda sterkere når det er lyst som i testbilen, men uansett er det å åpne førerdøren å sette seg inn her, noe ganske annet enn hva du opplever i konkurrenter fra andre «folkelige» merker.

Flere ting, gjør at dette oppleves som et utsøkt sted å befinne seg. Designen er fin, og proporsjonene som oppnås via den fete midtkonsollen, gjør at du får storbilfølelse.

Videre er ikke bare materialvalgene gode, med overflater som er myke og solide, variasjonen i dem bidrar sterkt til luksusfølelsen. Skinn, lyst treverk, stoff-elementer, de spesielle sømmene tvers over dashbordet og de blanke listene og innrammingene. Fantastisk.

De to skjermene er dessuten stilig integrert som en del av designen – ikke bare to firkanter som er klistret utenpå alt annet.

Brukervennligheten er mindre overraskende, men ikke mindre god av den grunn. Her har Mazda vært ledende i flere år, og det fortsetter i CX-60. Alt sitter der du venter, du har eget knappepanel for styring av klima (som er mye bedre enn å ha funksjonene inkludert i skjermen), rattet har gode brytere, og jeg elsker som alltid et vrihjul for volum og sporskifte akkurat der høyre hånd befinner seg når du lener armen på midtkonsollen.

Rett ved siden av finner også hjulet som styrer skjermen seg (som i tillegg er berøringsfølsom). Ikke bare er det godt plassert og klikker svært tilfredsstillende ved bruk, Mazda har et brukergrensesnitt i infotainmentsystemet som er designet for bruk av det. Det gjør alt superenkelt å styre, som i sin tur betyr at oppmerksomheten kan beholdes på kjøringen og ikke fokuseres mot å lene seg forover for å finne ut hvor du skal trykke på skjermen.

Sittestillingen er variabel etter egne preferanser, og setene komfortable. De når kanskje ikke helt opp til nivået til det beste tyskerne, om vi skal pirke på noe. Det har imidlertid lite å si på totalinntrykket av bilen som en premium-utfordrer.

Bestemt

Å kjøre bilen, er ikke fullt så imponerende som interiøret, men det er ikke langt unna. Drivlinjeplasseringen med fokus på bakhjulsdrift, gir faktisk den ønskede effekten – dette kjennes ganske så annerledes enn å kjøre en CX-5.

Mye er selvsagt Mazda-typisk, som styringen med fin følelse og passe vekting. Men opplevelsen er mer av storbil, med dens stabilitet og trygghet i bevegelser og respons.

Kjøreegenskapene er det ikke noe å utsette på, men det var glatt under denne testen, så til grensene på bar asfalt, er den ikke tatt denne gangen.

På snø hadde jeg derimot gleden av å utforske både fremkommelighet, stabilitet langs landeveien og ikke minst litt moro med antisladd-systemet avslått. Alle tre øvelser gir tilfredsstillende resultater, men spesielt den siste, gir grunn til feiring.

Her nyter du godt av den langsmonterte motoren og et kompetent firehjulsdrift-system med mekanisk drift på alle fire. Å drifte med CX-60 er rett og slett ren moro, den minner ikke så rent lite om en BMW med samme konfigurasjon.

Ikke at særlig mange CX-60-eiere kommer til å holde på med sånt, men at det er mulig, sier en del om hvor seriøse Mazda er når det kommer til kjøreglede.

Komforten er ikke fullt så imponerende, bilen er i overkant stivt avfjæret. Ikke sånn at du kommer til å irritere deg over det ofte, men det er tydelig at den har et fokus mer mot det bestemte enn det myke. Oppe i fart på landeveien, er imidlertid flyten utmerket, det er mest større, skarpe ujevnheter i lavere hastigheter den er hard i fjæringen over.

Motorene på sin side, er mer nøytrale i opplevelsen. Med 327 hestekrefter er selvsagt akselerasjonen mer enn tilstrekkelig, og når du tråkker på, responderer bensin- og elmotor fint sammen med girkassen.

Like ultrasmooth og kvikk i responsen fra stillestående eller i lave hastigheter som en ladbar Toyota eller Lexus med trinnløs transmisjon er den ikke. Det har selvsagt litt å gjøre med at løsningen her er totalt annerledes rent teknisk, men det virker kanskje også litt som om Mazda kunne finjustert og tunet det hele litt til. Men det spørs likevel om ikke dette er å foretrekke for deg som er glad i å kjøre bil.

Rekkevidden på strøm er som nevnt tilfredsstillende, den burde holde fint i hverdagen for de fleste. Og starter du en langtur med fullt batteri, blir totalen tilfredsstillende hva forbruk gjelder. Kjøring med helt tomt batteri, gir imidlertid noe høyere forbruk enn ønskelig, den ville ha rundt 0,8 liter per mil i snitt på vinterføre.

Konklusjon

Helt perfekt er CX-60 ikke, Mazda har litt å gå på hva gjelder optimalisering av drivlinjen og komfort-siden av chassiset. Annet enn det, er dette virkelig imponerende. Kjørefølelsen er god, plass og brukervennlighet i orden, utstyrsnivået svært rikelig og interiøret fantastisk. Når Mazda i tillegg knapt tar mer betalt for CX-60 enn konkurrentene ber om for mindre biler uten samme premium-følelse, er det ikke mye å lure på om du ser etter en ladbar familie-SUV i 2023.

Flere bilder:

Data: